Jeg gikk en tur i skogen i dag også. Spiste middag og sovnet på sofaen. I det jeg er i ferd med å sovne ser jeg ofte bilder. Ikke våken. Ikke sovende. I dag så jeg bilder av en sølvhåret mann. Fikk det for meg at det var viktig.
Så jeg passet på å prente ansiktet hans inn i hukommelsen.
Jeg våknet og lette etter ansiktet hans på nettet. Det er ikke lett å lete etter et ansikt. Så jeg surfet litt på måfå, og klikket på en UFO-film på google video. Jeg er ikke opptatt av ufologi, så filmen surret mens jeg hentet kaffe. Da jeg kom tilbake rakk jeg å se en liten snutt av et intervju. Han som ble intervjuet i ufo-dokumentaren var ..akkurat.. den mannen jeg lette etter.
Det var noe kjent med navnet hans. Det viste seg at jeg faktisk allerede har lagt inn en videodokumentar under siden “Vann” i denne bloggen.
Synes at hjernen min arbeider temmelig pussig, og i så store omveier. Ville det ikke være enklere om jeg rett og slett gjenoppfrisket navnet og blogginnlegget mitt, uten å være nødt til å gå i slike store omveier for å gjenfinne noe jeg allerede har lagret i skattkammert mitt?
Jeg hevder ofte at jeg ikke har tilgang på den berømte underbevisstheten som mange snakker om. Var dette en oppvisning fra min egen underbevissthet, eller var det bare en surrete og kårny måte å erindre på?
Schauberger var en østerisk vitenskapsmann. Men fullstendig misforstått og latteliggjort, både i sin tid og i vår tid. Men hans hypotese om at vann og natur er viktig. At vann har egenskaper langt utover det normale vitenskapsmenn snakker om, passer inn med min intuisjon. Jeg er opptatt av naturen og vannkvalitet selv.
I det siste har jeg fundert en del omkring aspektet “return to nature” som en logisk overlevelsestrategi.
Måten jeg gjenfant videoen og teoriene til Schauberger bærer nesten preg av å være en serediptous greie. Det er et fenomen som jeg nesten har blitt blind for.
Eksempel fra eget liv: For 10 uker siden tegnet jeg en stor spiral. Innerst skrev jeg 10 kroner. Så doblet jeg beløpet i ti sirkler utover. Øverst på arket skrev jeg; Innen 22. mai har jeg 10240 kroner, som jeg har arbeidet mindre enn ti timer for å få.
Den 10 mai ga faren min meg 11 000 kroner. Jeg ble svært takknemlig. Glad og fornøyd la jeg pengene inn på konto.
Det jeg hadde glemt var arket med spiralen og budskapet.
Da jeg i går hentet en plastikkpose frem fra kroken ved siden av kjøleskapet, så spratt et ark ut. Det var det store arket (A3) som jeg hadde tegnet og dekorert budskapet om 10240 kroner på.
Det er noe med dette. Noe sier meg at det å arbeide artistisk, lage tegninger, skape noe, gi ønskene et uttrykk, så skjer de. Akkurat som Grant Morrision sa.
Så dette ble en helt spesiell serpediptous overraskelse å finne ham på denne måten. Og jeg har fått noe å si “hm” om.